Kobbersveising
Metodene for sveising av kobber (som generelt kalles industriell rent kobber) inkluderer gassveising, manuell karbonbuesveising, manuell buesveising og manuell argonbuesveising, og store strukturer kan også automatiseres.
1. Den mest brukte kobbergassveisingen er støtskjøten, og overlappskjøten og T-skjøten bør brukes så lite som mulig. To typer sveisetråder kan brukes til gassveising. Den ene er en sveisetråd som inneholder deoksygeneringselementer, slik som ledninger 201 og 202; den andre er en generell kobbertråd og en kuttestrimmel av basismaterialet, og gassmiddel 301 brukes som flussmiddel. Nøytral flamme bør brukes ved gassveising av kobber.
2.Kobber kobbertråd kobber 107 brukes til manuell buesveising, og sveisekjernen er kobber (T2, T3). Kantene på sveisingen bør rengjøres før sveising. Når tykkelsen på sveisingen er større enn 4 mm, må forvarming forvarmes før sveising, og forvarmingstemperaturen er vanligvis rundt 400 ~ 500 ℃. Ved sveising med kobber 107 sveisestang bør strømforsyningen reverseres med DC.
3. Korte buer bør brukes under sveising, og sveisestangen skal ikke svinge horisontalt. Sveisestangen gjør en lineær bevegelse frem og tilbake, noe som kan forbedre dannelsen av sveisen. Den lange sveisen skal sveises gradvis. Sveisehastigheten bør være så høy som mulig. Ved flerlagssveising må slagget mellom lagene fjernes helt. Sveising bør utføres på et godt ventilert sted for å forhindre kobberforgiftning. Etter sveising, bruk en flathodehammer for å banke på sveisen for å eliminere stress og forbedre kvaliteten på sveisen.
4. Manuell argonbuesveising av kobber. Ved manuell argonbuesveising av kobber er trådene som brukes tråd 201 (spesiell kobbersveisetråd) og tråd 202, og bruker også kobbertråd, slik som T2.
Før sveising må oksidfilmen, oljen og annet smuss på sveisekantene av arbeidsstykket og overflaten av tråden rengjøres for å unngå defekter som porer og slagginneslutninger. Rengjøringsmetodene inkluderer mekanisk rengjøring og kjemisk rengjøring. Når tykkelsen på støtskjøtplaten er mindre enn 3 mm, åpnes ikke skråkanten; når platetykkelsen er 3 til 10 mm, åpnes den V-formede skråningen, og skråvinkelen er 60 til 70; når tykkelsen på platen er større enn 10 mm, åpnes den X-formede skråningen, skråvinkelen er 60 ~ 70; for å unngå usveisede, er det vanligvis butte kanter igjen. I henhold til platetykkelsen og skråstørrelsen velges monteringsgapet til støtskjøten i området 0,5 til 1,5 mm.
Manuell kobberargonbuesveising bruker vanligvis DC positiv forbindelse, det vil si at wolframelektrode er koblet til negativ elektrode. For å eliminere lufthull og sikre pålitelig sammensmelting og penetrering av sveiserøttene, er det nødvendig å øke sveisehastigheten, redusere argonforbruket og forvarme sveisingen. Når platetykkelsen er mindre enn 3 mm, er forvarmingstemperaturen 150 ~ 300 ℃; når platetykkelsen er større enn 3 mm, er forvarmingstemperaturen 350 ~ 500 ℃. Forvarmingstemperaturen bør ikke være for høy, ellers vil de mekaniske egenskapene til de sveisede leddene reduseres.
Det er også kobberkarbonbuesveising, og elektrodene som brukes til karbonbuesveising inkluderer karbonessenselektroder og grafittelektroder. Sveisetråden som brukes til kobberkarbonbuesveising er den samme som ved gassveising. Grunnmaterialet kan også brukes til å kutte strimler, og flussmidler av kobber som gassmiddel 301 kan brukes.
Messingsveising
1. Metodene for messingsveising inkluderer: gassveising, karbonbuesveising, manuell buesveising og argonbuesveising. 1. Gassveising av messing Fordi temperaturen på gassveiseflammen er lav, er sinkfordampningen i messing under sveising mindre enn ved bruk av elektrisk sveising, så gassveising er den mest brukte metoden ved messingsveising (takk for at du tar hensyn til Dingding Automatic Welding).
Sveisetrådene som brukes til messinggasssveising inkluderer: wire 221, wire 222 og wire 224. Disse sveisetrådene inneholder elementer som silisium, tinn, jern, etc., som kan forhindre og redusere fordampning og forbrenning av sink i smeltebassenget, og bidrar til å sikre sveisen. Ytelse og forhindre lufthull. Flussmidler som vanligvis brukes i gassveising av messing inkluderer fast pulver og gassfluks. Gassfluks består av borsyremetylfett og metanol; flukser er for eksempel gassmiddel 301.
2. Manuell buesveising av messing I tillegg til kobber 227 og kobber 237 kan hjemmelagde sveisestaver også brukes til sveising av messing.
Ved messingbuesveising skal den positive koblingsmetoden for DC-strømforsyningen brukes og sveisestangen kobles til den negative elektroden. Overflaten på sveisingen bør rengjøres nøye før sveising. Skråvinkelen bør generelt ikke være mindre enn 60~70o. For å forbedre sveisedannelsen bør de sveisede delene forvarmes til 150 ~ 250 ℃. Kort buesveising bør brukes under drift, uten horisontal eller forover- og bakoversving, kun lineær bevegelse, og sveisehastigheten skal være høy. Messingsveisede deler som kommer i kontakt med korrosive medier som sjøvann og ammoniakk må glødes etter sveising for å eliminere sveisebelastning.
3. Manuell argon buesveising av messing. Manuell argonbuesveising av messing kan benytte standard messingtråder: wire 221, wire 222 og wire 224, og materialer med samme komponenter som grunnmaterialet kan også brukes som fyllmaterialer.
Sveising kan gjøres med likestrøm eller AC. Ved bruk av vekselstrømsveising er fordampningen av sink lettere enn når likestrøm er tilkoblet. Vanligvis er forvarming ikke nødvendig før sveising, og forvarming er kun når tykkelsen på platen er relativt stor. Sveisehastigheten bør være så høy som mulig. Etter sveising bør de sveisede delene varmes opp til 300 ~ 400 ℃ for gløding for å eliminere sveisebelastning for å forhindre sprekker i de sveisede delene under bruk.
4.Kolbuesveising av messing Når karbonbuesveising i messing velges tråd 221, tråd 222, tråd 224 og andre sveisetråder i henhold til sammensetningen av grunnmaterialet. Du kan også bruke hjemmelagde messing sveisetråder til sveising. Gassmidlet 301 eller lignende kan brukes som flussmiddel ved sveising. Sveisingen bør utføres med kort bue for å redusere sinkfordampning og brannskader.
Innleggstid: Mar-10-2025